Hva er fremtidens bygg? Et raskt google søk gir resultater for demontering av bygg, lavt energibruk, materialer med lave utslipp, og smarte bygg.
«Arkitektur er et verktøy for å skape steder for mennesker» sier Jan Erik Rossow, «Og for fisker» legger Ingerid Helsing Almaas til, i Dogas arkitekturpodkast Lørn. Bygg handler i stor grad om mennesker og om hvordan de påvirker hverdagen vår. I henhold til klima har vi lenge hatt et stort søkelys på å redusere energiforbruket og klimagassutslipp fra bygg. Kunnskap om byggets påvirkning på livet innenfor utenfor dets fire vegger har økt, og fokuset har endret seg i takt med dette. Konsekvensene ved å bygge har blitt tydeligere. Det er ikke lenger godt nok å skape et sted for mennesker, vi må også ivareta hjemmet for alle våre andre venner – om det er humla, pinnsvinet eller bakkekløveren. Dette er et stort ansvar å ilegge bygg og byggeprosessen. Et ansvar som må tas seriøst.
Litt dypere i google-søket dukker konseptet «regenerative» bygg opp. Regenerativ eller å regenerere betyr å gjenoppbygge. Hva innebærer regenerative bygg? Regenerativt landbruk skal bygge opp og reparere naturlige kretsløp. Hvis vi låner fra definisjonen til regenerativt landbruk, vil regenerative bygg støtte opp under og muligens reparere naturlige kretsløp. Dette høres litt usannsynlig ut. Vi skal ikke grønnvaske eller «bærekraftvaske» byggebransjen. Det å bygge vil alltid være en form for inngrep i naturen, lite eller stort. Derfor burde valget mellom å bygge eller eventuelt ikke vurderes fra flere ståsteder. Men hvis det da uansett bygges, trenger vi en regenerativ tilnærming, slik at inngrepet i naturen kan minimeres og kretsløpet kan repareres noe gjennom utforming, bygging og drift etter naturens premisser.
Tenk deg tilbake til barndommen da du kanskje tryna på sykkel og muligens måtte sy noen sting på kneet. Såret ser litt brutalt ut med blod som renner. Legen syr noen sting, og kneet blir litt mindre makabert, men fortsatt stikker såret seg tydelig ut. Du får velge et plaster. Et mikkemus-plaster hjelper alltid, gir gode assosiasjoner, og markerer tydelig at noe har skjedd, mens et hudfarget plaster gjør såret mindre synlig – glir inn blant omgivelsene. Kanskje velger du mikke mus? Såret begynner å gro og klør litt. Du trenger ikke plaster mer. Du har lyst til å rive av skorpen, men da sier en voksen at det ikke gror like pent. Til slutt faller skorpen av, og et minne fra da du lærte å sykle ligger igjen som en dus linje på kneet. Med tiden, gjennom pleie med solkrem, vil arret sakte med sikkert nesten forsvinne. Dog, noen arr varer livet ut, som smykker fra vår fortid. Uansett hvordan det blir til slutt, uten stingene, plasteret, pleien og tålmodigheten hadde ikke såret grodd like fint, og arrene hadde utrykt mer smerte. Gjennom minst mulig inngrep og nøye planlegging, prosjektering, og bygging kan vi få såret til å gro fortere. Gjennom godt vedlikehold og pleie vil det biologiske mangfoldet komme tilbake, og bygget vil få et langt og godt liv. Er bygget så heldig at det får lov til å bli styggammelt, ja da vil det også trenge noen runder med ordentlig pleie. Et skikkelig spaopphold eller en Grønnlandskryssing vil kanskje gi ny livsgnist til en eldre sjel. Bygg, som naturen og oss mennesker, er tilpasningsdyktige. Det vi allerede har kan tilpasses slik at vi får det vi ønsker. Og noen ganger, er det vi ønsker kanskje ikke det vi trenger.
Fremtidens bygg skal ikke «ta» fra jorda, det lokale økosystemet og samfunnet, men heller «gi» tilbake til omgivelsene. Dette er en krevende målsetting, og det er mange faktorer som gjør veien humpete for regenerative prosjekter. Men, vi har kunnskapen dersom vi setter hodene våre sammen – arkitekten, ingeniøren, biologen, sosiologen, og andre relevante bakgrunner for prosjektet. Gjennomføringsevnen har jeg også troa på. Ja, jeg er bare en stipendiat uten prosjekteringserfaring, men uten troa kommer vi ingen vei. Som David Attenborough sa:
“We need to learn how to work with nature rather than against it.”
